Nyttige innspill til Coreplan-forskerne
Tre dager i mai har Coreplan-forskerne vært samlet for å diskutere resultater og funn, besøke en fiskebedrift og møte referansegruppen.
14.-16. mai var Coreplan-forskerne fra Nofima, UiT, NIKU og Universitetet i Ottawa samlet i Tromsø. Forskerne besøkte fiskebedriften Brødrene Karlsen på Senja, hvor de lærte om bedriftens rolle i lokalsamfunnet og diskuterte utfordringer knyttet til fiskeri, havbruk og andre interesser i kystsonen.
Nå begynner resultatene av forskernes studier å ta form. I forskermøtet presenterte de funnene sine for hverandre, og fikk innspill fra kollegaene på hvordan disse best kan forstås og brukes videre.
Referansegruppen består av representanter for planprosessene som er gjenstand for forskningen i Coreplan, i tillegg til aktører innen fiskeri og oppdrett, forvaltning og natur- og friluftslivsorganisasjoner.
Konflikthåndtering i Canada
På møtet fikk referansegruppen blant annet høre professor Nathan Young fra Universitetet i Ottawa fortelle om konflikthåndtering i kystsone-problematikk i Canada. Han viste hvordan lokale aktører i kystsonen selv hadde tatt tak i problemer knyttet til laksefisket, i fraværet av engasjement fra nasjonale og regionale myndigheter.
Gjennom å etablere lokale forum har grupper som fisker på de ville laksebestandene skapt en arena for samarbeid som reduserer konflikt knyttet til laksefiskeriet. Her deltar kommersielle fiskere, urfolksgrupper og turistfiske bedrifter, i noen tilfeller lakseoppdrettere og lokale forvaltere. Forumet bidrar til at alle parter blir hørt og kjent med hverandres syn, beslutninger fattes gjennom konsensus og de lokale aktørene står gjennom samarbeidet sterkere i dialogen med myndighetene.
Funn fra studier av konsekvensutredninger
Nofima-forskerne Patrick Berg Sørdahl og Eirik Mikkelsen viste hvilke interesser og ressurser som særlig er ansett som verdifulle og kan bli påvirket av akvakultur, slik det kom fram fra konsekvensutredningene (KU) for kystsoneplanene for Midt- og Sør-Troms og Tromsø-regionen. De har også analysert hvilke interesser som ser ut til å ha blitt vektlagt når anbefaling og politiske vedtak på foreslåtte akvakulturområder ble gjort av administrasjon og kommunestyrer, og hvor konsistente avveiningene var.
Kommunestyrenes vedtak for Tromsø-regionen gikk på tvers av de administrative anbefalingene for nesten en fjerdedel av de foreslåtte lokalitetene.
Planleggere til stede på møtet uttrykte at det er svært utfordrende å skulle sette verdi på flere ulike tjenester, og savner også bedre metodikk for å håndtere de enorme datamengdene.
Høringsinnspill som kilde til økosystembasert kystsoneplanlegging
Bente Sundsvold og Claire Armstrong fra UiT Norges arktiske universitet, har undersøkt høringsinnspill til planprosessene – hvem gir innspill i høringsrunder, og hva legger de vekt på? Deres funn viser at veldig mange er opptatt av ulike aspekter ved fiske og fiskeri, til tross for at ingen profesjonelle fiskere var med i høringsrunden.
Det var også et overveldende flertall av innspill som la vekt på kulturelle økosystem-tjenester (slik som rekreasjon, identitet, tradisjon og lignende) og støttende tjenester (slik som gyteplasser og hekkeplasser).
Planleggerne bekreftet at tilgangen på data innen disse temaene hadde vært mangelfull i deres arbeid med planprosessene, og at dette kunne være årsak til at det kom mange forslag om å ta inn dette i planene. De kunne likevel forsikre om at høringsinnspillene ble lest og vurdert – en opplysning som var en oppmuntring for høringsinstanser til stede på møtet.
– Alt i alt er vi svært godt fornøyd med denne økten i prosjektet. Vi har fått mange gode innspill og setter pris på det gode samarbeidet med referansegruppen, sier fungerende prosjektleder Ingrid Kvalvik.