Slik jobber vi i Coreplan

Robåt på strand.

Photo: Elin Rose Myrvoll, NIKU

For å nå målet om å lage et bedre system for kystsoneforvaltningen i Norge, vil vi jobbe på denne måten:

Identifisere og fastsette verdi på økosystemtjenester

Vi finner måter å identifisere, måle og fastsette verdien på ulike økosystemtjenester på.

I de tre studieområdene Hordaland, Troms og British Columbia, vil vi identifisere og kategorisere økosystemtjenestene i kystsonen. Vi finner mulige områder de ulike tjenestene samspiller med hverandre, og fastsetter verdien på dem der det er mulig. Den økonomiske verdien setter vi enten ved å bruke markedspriser, der det er tilgjengelig, eller ved å lage estimater basert på tidligere undersøkelser. Det å sette en verdi på økosystemtjenester skal ikke erstatte etiske og politiske vurderinger i forvaltningssammenheng, men være et tillegg til disse.

I dette arbeidet spør vi: Hva kjennetegner de ulike økosystemtjenestene i de tre utvalgte regionene? Hvilke verdier kan vi fastsette at disse har? Hva er sentrale avveiinger mellom tjenester, og hvordan påvirker de verdien?

Ansvar:

Claire Armstrong
Professor, UiT Norges arktiske universitet
claire.armstrong@uit.no
+47 776 45 574

Forvaltningsstrukturer og prosesser

Vi studerer hvordan de tre utvalgte regionene har organisert forvaltningen og planprosessene sine. Vi ser også på ulike interessenters roller og posisjoner i disse prosessene, og vil finne ut hvor forvaltningsansvaret overlapper eller om det oppstår rollekonflikter.

I Norge foregår arealplanlegging i kommunene, og handler ofte om å sette av et gitt område til en spesiell bruk. Men vi har også sektorer som styres av nasjonale etater, og dermed er det både lokal, regional og nasjonal styring av økosystemtjenestene langs kysten. Vi ser både overlappende ansvarsområder, og motstridende målsettinger og verdier. Dette har resultert i et komplisert system med et utall planer og retningslinjer som gjør det vanskelig å koordinere de ulike interessene. Lokale hensyn kan lett overkjøres av nasjonale prioriteringer, og nasjonale målsettinger kan bli motarbeidet med trenering og protester.

Vi vil studere planprosesser og dokumenter, og intervjue planleggere, politikere, sektoransvarlige og andre nøkkelpersoner, for å danne oss et bilde av praksis og struktur i kystsoneforvaltningen.

Vi spør: Hva er praksisene i planlegging og forvaltning? Hvem deltar? Hvem er sentrale aktører? Hvordan blir interessenter inkludert (eller ekskludert)? Hvordan påvirker avgjørelser i én del av forvaltningen beslutninger i en annen? Hva er de mest kontroversielle sakene i hver av studiens utvalgte regioner, og hvis det ble konflikt, hvordan ble konflikten løst?

Ansvar:

Ingrid Kvalvik
Forsker, Nofima
ingrid.kvalvik@nofima.no
+47 990 46 517

Kunnskapsproduksjon og styringsverktøy

Naturen i seg selv kan ikke styres, men de som lever av og i naturen, kan styres. Forvaltning dreier seg derfor om å styre menneskers atferd. Dette kan gjøres gjennom for eksempel kvoter i fiskeriene, tillatelser til å drive oppdrett, eller gjennom arealplaner som viser hvor ulike aktiviteter kan foregå. Dette kan vi kalle for forvaltningsinstrumenter – eller styringsverktøy – som styrer samfunns- og næringsaktørene i ønsket retning. Vi studerer hvordan informasjon om kysten oversettes til kunnskap som så blir til styringsverktøy for myndighetene.

Vi skal spesielt ta for oss fire prosesser og metoder hvor informasjon hentes inn til forvaltningen:

  • metoder for kartlegging av biologisk mangfold
  • metoder for innhenting av fiskerkunnskap og lokalkunnskap
  • metoder i bruk i konsekvensutredninger
  • hvordan kartteknologi og geografiske informasjonssystemer (GIS) brukes i forvaltning og planlegging.

I tillegg til å studere kunnskapsproduksjonen og hvordan den brukes til å definere og regulere kysten, vil vi intervjue kunnskapsprodusenter, interessenter, planleggere og representanter for myndighetene.

I dette arbeidet spør vi: Hvem produserer kunnskap, og hvordan skaffer man kunnskapen? Hvem er sentrale aktører? Hvilke institusjoner produserer kunnskap? Hvordan overføres kunnskap til verktøy?  Hvordan vil et økosystemtjenesteperspektiv påvirke måten kunnskap og verdier overføres til forvaltningsverktøy på?

Ansvar:

Alma Thuestad
Arkeolog, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
alma.thuestad@niku.no
+47 404 66 831

Scenarier for fremtidens kystforvaltning

Vi vil utvikle scenarier som kan brukes til å illustrere nye måter å planlegge på.

Kunnskapen fra de andre arbeidsområdene vil bli brukt til skissere ulike scenarier for hvordan man kan ta hensyn til økosystemtjenestene i kystplanleggingen. Scenariene utvikler vi i arbeidsmøter med relevante interessenter. Målet er å finne viktige drivere for hvordan kunnskap om økosystemtjenester kan brukes i planleggings- og beslutningsprosesser.

Scenariene svarer på spørsmålet om hvordan verdivurdering av økosystemtjenester kan tas i bruk i kystsoneplanlegging og under ulike forvaltningsregimer.

Ansvar:

Bjørn Hersoug
Professor, UiT – Norges arktiske universitet
bjorn.hersoug@uit.no
+47 928 16 616