Kystsoneforvaltning

Hvordan kan vi best bruke og ta vare på kysten vår? Å finne et godt svar på dette er en komplisert affære mange steder. Gjennom forskning har vi ønsket å forbedre kystsoneplanleggingen slik at den bedre kan ta hensyn til de ulike interesseområdene langs kysten.

På verdensbasis er det økende press på kystens økosystemer, områder og kystnære farvann. Mye av utviklingen i både industri, turisme og urban vekst skjer langs kysten. Nye måter å bruke, beskytte og høste fra kystområdene og naturen har skapt konflikter mellom ulike interessegrupper både lokalt, nasjonalt og globalt.

Mange steder i verden slippes avfall ut i de samme farvann hvor man høster sjømat og andre produkter. Det er også nødvendig å bevare biologisk mangfold og ta vare på kulturarv og landskaper i kystområdene. Kystsonene er også sårbare for klimaendringer, og myndighetene trenger å planlegge hvordan man skal tilpasse tiltakene for å ta hensyn til alt dette.

I Norge kommer nyere aktiviteter som turisme og rekreasjon, bevaring av habitater eller kulturarv-områder, havbruk og industri som kraftproduksjon eller gruvedrift, i konkurranse med tradisjonelle interesser i kystsonen, slik som fiskerier. Konkurransen om kystressursene vil øke enda mer, og gjennom det også interessekonflikter i kystsonen. Dette gir et stadig større behov for god koordinering i planverket.

I Coreplan har vi tatt opp behovet for å forvalte kystsonen med hensyn til ulike interessegrupper, på en helhetlig og bærekraftig måte. Vi har undersøkt metoder for å vurdere økosystemtjenestene, og finne måter å integrere dem i arealplanleggingen. Målsettingen med arbeidet har vært å forbedre kystforvaltningen i Norge.

Utfordringer i norsk kystsone

Forvaltningssystemet for kystsonen i Norge må ta høyde for en rekke utfordringer:

• Ansvaret for kystplanleggingen er delt mellom planmyndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
• De som har ansvar for å styre ulike naturressurser tilhører ulike sektorer og forholder seg til ulike lover og regelverk. Det er uklart om den pågående kommunereformen vil påvirke rammeverkene for å planlegge og styre kystsonen.
• Tradisjonelt har folk engasjert seg i forvaltnings- og planprosesser gjennom organiserte lokale interessegrupper, slik som fiskere, bønder, landeiere osv. Ettersom det blir stadig flere internasjonale aktører i kystsonen engasjerer nå også flernasjonale selskaper og internasjonale miljøorganisasjoner seg i ulikeplanprosesser.
• Utviklingen går mot mer eksklusive private rettigheter til havområder, for eksempel til havbrukslokaliteter eller gruveavfallsdepoter, og rettigheter til å høste ville marine arter (kvoter). Økt markedsverdi for slike eksklusive rettigheter kan påvirke posisjonen til rettighetshavere i kystplanlegging og forvaltning.
• Effekter av klimaendringer, slik som høyere havnivå, erosjon og mer ekstremvær kan påvirke risikovurderinger av bosetting, infrastruktur, kulturarv og industribygg i kystsonen. Klimaendringene påvirker også økosystemer og habitatene til kommersielle marine arter.

Les mer om hvordan vi i Coreplan har jobbet for å løse noen av utfordringene. Se gjerne også på våre publikasjoner.