Nytt tankesett på vei inn i kystforvaltningen
Kystområdene våre har mange brukere, ofte med motstridende interesser. Et nytt tankesett i forvaltningen kan bidra til å synliggjøre naturens betydning for oss, men det vil ta tid å innarbeide, viser en ny forskningsrapport.
– Det er fortsatt en vei å gå fra å snakke om økosystemtjenester på et overordnet nivå, til å ta rammeverket i bruk i praktisk planlegging, konkluderer samfunnsforsker Ann-Magnhild Solås.
Ideen om økosystemtjenester
Hvem som skal få bruke kystområdene våre til hva, er det politikerne som avgjør. Grunnlaget for beslutningene deres legges av kommunale planleggere som sammenstiller store mengder data fra både offentlige databaser og fra lokalsamfunnet når de utarbeider forslag til kystsoneplaner.
Begrepet økosystemtjenester har kommet inn i norsk forvaltning via internasjonale avtaler. Økosystemtjenester er tjenester som naturen yter til menneskene på ulike måter, eller ulike goder naturen gir oss – slik som vannforsyning, rekreasjon og tilhørighet.
Hensikten med å innføre tankesettet om økosystemtjenester, var at forvaltningen skulle ta mer hensyn til verdien av naturen. Ved å kartlegge alle verdiene langs kysten og plassere dem inn i ulike kategorier økosystemtjenester, vil man få fram alle de forskjellige verdiene eller nytten naturen gir oss, som igjen legger grunnlaget for avveiinger mellom ulike interesser.
Tjenestene som naturen yter til oss kan, sett fra dette perspektivet, deles inn i fire hovedbolker:
- Forsynende tjenester, slik som fisk, ved og vann
- Støttende tjenester, slik som gytefelt og oppvekstområder for fisk
- Regulerende tjenester, slik som at tareskogen renser vannet for avfallsstoffer
- Kulturelle tjenester, slik som rekreasjon, inspirasjon, identitet og læring
En lang vei å gå
Ann-Magnhild Solås har sammen med forskerkollegaer i Nofima, Universitetet i Tromsø, NIKU og Universitetet i Ottawa i tre år undersøkt hvordan perspektivet med økosystemtjenester best kan brukes i kystsoneplanleggingen.
Etter å ha saumfart kommunale og interkommunale kystsoneplaner, konsekvensutredninger og høringsuttalelser, ser forskerne at det er en lang vei å gå før økosystemtjenester er innarbeidet i den norske kystsoneforvaltningen. Tankesettet forsøker å ta hensyn til en mer helhetlig beskrivelse av verdiene i kystsonen, men det kan bli for omfattende til at det lar seg inkludere i dagens planprosesser. Samtidig kan det også være viktige goder som faller utenfor tankesettet:
– Menneskeskapte byggverk kan for eksempel være viktig å ta vare på, men siden det ikke er naturen som står bak disse, vil de ikke omfattes av økosystemtjenestene.
Hvordan skal man best ta hensyn da? Det er ingen enkel oppgave å kategorisere tjenestene, heller ikke å veie dem opp mot hverandre.
– Noen interesser i kystsonen kan enkelt oppgis i kroner og øre, slik som verdien av arbeidsplasser eller omsetning. Andre interesser kan vanskelig reduseres til et tall, enten det er kroneverdi eller poeng på en skala. Betydningen av tradisjoner, læring eller identitet er verdier som må beskrives og vurderes på andre måter, sier Ann-Magnhild Solås.
Positivt innstilt til rammeverket
For å ta i bruk tankesettet, må først planleggerne selv forstå hva som menes med økosystemtjenester.
– Vi spurte seksti planleggere og andre involvert i kystsoneforvaltning. Få av dem visste hva økosystemtjenester er eller hvordan man kan inkludere det i planleggingen, sier Solås.
Til tross for at planleggerne ikke var fortrolig med hva det innebar, var de overveldende positive til økosystemtjeneste-tankegangen. En bedre måte å synliggjøre verdiene langs kysten vil vel gjøre det lettere å veie interesser mot hverandre?
– Vi har stor forståelse for at planleggerne ønsker verktøy for å gjøre vurderingene enklere. Det er jo en svært komplisert jobb de gjør. Dessverre er ikke dette perspektivet tilpasset det norske plansystemet ennå, sier Solås.
Selv om verken planleggere eller folk flest vet hva økosystemtjenester går ut på, betyr ikke det at man ikke er opptatt av tjenestene naturen gir oss. En gjennomgang av høringsuttalelser til kystsoneplaner i Troms viste at folk er svært opptatt av mange ulike økosystemtjenester, selv om de bruker andre ord på dem. Spesielt var de opptatt av at støttende og kulturelle tjenester måtte tas hensyn til, slik som gyteområder for fisk og badeplasser.
Trenger mer presis veiledning
Kravet om å ta hensyn til naturverdier ligger fast gjennom internasjonale forpliktelser, og er derfor noe kommunale planleggere må forholde seg til. Forskere har derfor ved en rekke anledninger oppfordret Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å utarbeide en veileder for kystsoneplanlegging, slik at planleggerne kan få en lettere jobb.
– Til syvende og sist er det politikerne som bestemmer hvem som skal få bruke kystsonen til hva. Planleggerne må settes i stand til å gi politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag når de skal gjøre sine avveiinger, sier Solås.
Forskningsprosjektet Coreplan er finansiert av Norges forskningsråd.
Les hele forskningsrapporten her: «Når det blåser i fra ØST»: Om bruken av økosystemtjeneste-perspektivet i kystsoneplanleggingen