Ulik praksis i Norge, Chile og Storbritannia
De tre landene bruker økosystemtjeneste-perspektivet svært ulikt. Dette kom fram da Coreplan var vertskap for et fagpanel under Mare-konferansen i Amsterdam, 5.-7. juli 2017.
I forbindelse med Mare-konferansen i Amsterdam i juli inviterte Coreplan til et forskerpanel om bruk av et økosystemtjenesteperspektiv på kystsoneforvaltning. Der møttes forskere fra Chile, Storbritannia og Norge for å diskutere anvendelsen av en økosystemtjenestetilnærming i kystsoneforvaltningen.
Presentasjonene viste at forutsetningene for å anvende et økosystemtjenesteperspektiv er svært ulik i de tre landene.
Kartlegging av store kystområder i Chile
Mens man i Chile i liten grad har en kystsoneforvaltning er dette godt innarbeidet og regulert i Norge og Storbritannia. I Chile har man derfor gjennomført økosystemtjenestekartlegging av store kystområder. Dette har vist seg å være nyttige verktøy for å kartlegge bruk og verdi.
Kartleggingen er imidlertid gjort for et lite utvalg tjenester, som fiske og turisme, som representerer ulike verdier for folk som bor i og utnytter ressursene i et område. Siden kartleggingene ikke er juridisk bindende, er de imidlertid lite egnet til å løse brukerkonflikter i kystsonen.
Strategidokumenter og forskrifter i Storbritannia
I Skottland og Wales arbeider man også med kartlegging og verdisetting av økosystemtjenester i kystsonen gjennom ulike forskningsprosjekter som fokuserer blant annet på bred involvering av interessenter.
Det har i tillegg blitt utarbeidet ulike strategidokumenter og forskrifter hvor økosystemtjenesteperspektivet inngår. Det gjenstår imidlertid å se hvilken effekt integreringen av økosystemtjenestekonseptet i forvaltningen vil ha i praksis.
Lite tilrettelagt for økosystemtjeneste-perspektiv i Norge
I Norge har man også som mål å anvende et slikt perspektiv, men hvordan dette skal gjøres innenfor gjeldende planpraksis er uklart.
I Coreplan undersøker vi både hvordan lokal verdisetting av tjenester i kystsonen kan bidra til bedre kystsoneplanlegging, og hvordan det norske regelverket for kystsoneplanlegging er tilpasset en økosystemtjenestetilnærming. I dag er lover, prosedyrer og eksisterende kunnskapsgrunnlag i liten grad lagt til rette for en økosystemtjenestetilnærming til kystsoneplanlegging. Innsikten fra erfaringer i Chile og Storbritannia gir gode innspill til dette arbeidet.
Felles utfordringer
Utfordringer i alle eksemplene er knyttet til verdisetting og hvordan verdi kan vurderes ulikt av ulike brukergrupper. Og hvordan man får til å integrere lokal og vitenskapelig kunnskap, samt manglende «kompatibilitet» med gjeldende lover og forvaltningspraksis.
Panelet ble ledet av Ingrid Kvalvik, Bente Sundsvold og Ann-Magnhild Solås, og cirka 20 forskere deltok.